Grønland er mer enn en fysisk delbydel i Oslo. Grønland er en levende praksis, en kultur og et fellesskap i konstant bevegelse. Grønland er summen av menneskene som bor, jobber og ferdes her – med sine  historier, ritualer og relasjoner. Et komplekst nettverk som må forstås innenfra. I dagens pågående byutviklingsdebatt, blir Grønland stående som stedet der alle mener godt, men hva som er godt er mange uenige om. Stedene våre er i kontinuerlig endring, og Grønland er intet unntak. Endringen akselererer, og i debatten om bylivstiltak og ambisjoner forteller lokale aktører og beboere om en frykt for at verdiene og kvalitetene de setter pris på skal forsvinne. Alle har sine perspektiver på hva som trengs, og vi elsker alle Grønland for forskjellige ting.

Grønland — en truet art?

Antropolog Thomas Hylland Eriksen skriver i boken De umistelige om hvordan globaliseringen ikke bare truer biologisk mangfold, men også kulturelt mangfold og menneskelig variasjon. Både stat og marked bidrar til kulturell ensretting - vi blir likere og likere uansett hvilket hjørne av verden vi bor i. Grønland, slik vi kjenner det i dag, er et av Oslos mest særegne nabolag, et sted som rommer en egen sammensetning av mennesker, praksiser og steder. Det er en delbydel hvor urbane landsbyfellesskap gir rom for studenter, kunstnere, familier, flyktninger og arbeidsinnvandrere. Her lever folk tett på hverandre og hverdagslivets improvisasjoner gir rom for uforutsette møter som skaper nye fellesskap. Grønland er flerkulturelt, samtidig som stedet kan forstås som en egen kulturell virkelighet.

Hva skjer når utviklingen gradvis gjør det umulig for mangfoldet å bestå? Når småbutikker ikke lenger har råd til å leie lokaler? Når eksisterende beboere må flytte fordi leieprisene stiger? Når nye byggeprosjekter endrer gatebildet og innføringen av mer “ordnede” byrom erstatter det uformelle livet som har gjort Grønland unikt? Hvordan kan vi bygge byen videre uten å ofre det som gjør stedet verdifullt i utgangspunktet?

Grønland fra bakkenivå

Byantropologene har gjennomført dype undersøkelser av leiemarkedet, Olafiagangen, frivillighet og lokale behov på Grønland, og i tett samarbeid med lokalmiljøet sett hva som står på spill. For hva betyr det egentlig å forstå Grønland fra bakkenivå? Det er å gå ned Grønlandsleiret en vanlig tirsdags morgen, når lukten av fersk börek siver ut fra bakeriet, høre stemmer som roper til hverandre tvers over gata – på språk man kanskje ikke forstår, men som gir et lite innblikk i en ukjent hverdag. Det er å bli stående i kø i 20 minutter for å kjøpe en börek, mens ekspeditøren avslutter en historie til personen foran deg i køen. "Vi gjør ikke to ting samtidig på Grønland", ble det sagt i en slam om Grønland fremført på Slipp Botsen fri arrangement i april i fjor. En liten påminnelse om at dette stedet lever etter sitt eget tempo.

Det handler også om å sitte i Botsparken en solrik ettermiddag og se familier samle seg rundt piknikpledd, mens skateboardhjulene skriker mot asfalten lenger bort. Parken, med sine store plenarealer, lekeplasser og skyggefulle trær, er et populært møtested for både barn og voksne, spesielt om sommeren. Å forstå Grønland fra bakkenivå er også å delta på folkemøter hvor frustrasjon, håp og engasjement strømmer sammen i én stor samtale. Det er å være hjemme hos en småbarnsfamilie som forteller om utfordringene med å finne et stabilt sted å bo i et presset leiemarked. Som en familiefar på Grønland beskrev det i 2018: “Vi har flyttet fire ganger siden 2010, det er en påkjenning, samt at husleien oppjusteres hver gang. De siste to gangene var det huseier som valgte å flytte på oss.”

Grønland er en sanselig mosaikk av mennesker og historier, der liv leves tett på hverandre. Mellom boligpress og fellesskap oppstår hverdagsritualer som definerer stedet. Som en tenåring i Olafiagangen uttrykte det: "Så klart henger vi her, det er hagen vår jo!" – et uttrykk for tilhørighet i det urbane landskapet.

En tilnærming med folk i fokus på “grønlandske” premisser

Vi mener følgende prinsipper bør legges til grunn for utviklingen av Grønland med utgangspunkt i de kvalitetene som gjør Grønland til et unikt og godt sted for folk:

1. Byplanlegging med fokus på kultur, ikke bare bygg: Grønland er ikke bare en samling bygninger – det er en livsform. Vi må anerkjenne dette i byutviklingen og finne måter å støtte opp under det unike ved stedet, snarere enn å presse det ut. Dette kan for eksempel gjøres via langsiktige leieavtaler for småaktører for å videreføre Grønlands mangfold av småbutikker, kulturarenaer og fellesskapsdrevne initiativer.

2. Byutvikling som praksis, ikke bare plan: Grønland må forstås som en levende organisme, ikke bare en flate for utvikling. Utbygging må tilpasses stedets egen logikk – ikke omvendt. Det innebærer at de som tar beslutningene må lytte til folk og bygge videre på de praksisene som allerede er sosial bærekraftige her.

3. Reell maktfordeling i medvirkning: Medvirkningsprosesser må gi lokalbefolkningen og lokale aktører faktisk påvirkningskraft, ikke bare muligheten til å bli hørt. Det gjøres ved at folk får være med allerede i de store spørsmålene om arealbruk og politiske prioriteringer – ikke bare i valg av detaljer som fasadefarge.

En vei fremover

Byer, steder og samfunn er i evig endring. Byutvikling er en planlagt endring, en prosess hvor ulike behov kommer til syne og løsninger må skapes og forankres i alt fra politikken til folk på gata. Debatt er derfor bra, det viser engasjement og store hjerter. Det trenger ikke å handle om å være for eller i mot. Istedenfor må vi fokusere på det vi har felles og det som har størst effekt.

Vi elsker alle Grønland, og Grønland er summen av de menneskene som bor og ferdes her. Utviklingen handler om å forstå menneskene og bygge videre på det som gjør Grønland verdifullt. Vi som jobber med byutvikling må alltid søke å se løsninger som svarer på flere behov, og særlig behovene til de som trenger det mest og i minst grad kan kjempe for seg selv.