Byantropologene har vært på studietur til Skottland for å undersøke skjæringspunktet mellom energiutvikling og lokalsamfunn. I forrige uke møtte vi alt fra skotske fiskere og lokalsamfunnsutviklere til ledende akademikere.

Skottland blir ofte fremhevet som et foregangsland, men møter med fiskere i Aberdeen og akademikere i Dundee avdekket en realitet preget av "David mot Goliat"-kamper og et voksende deltagelsesgap også der. Manglende eierskap og tomme løfter truer med å snu nødvendig omstilling til dyp samfunnskonflikt. Kanskje er det nettopp den kritiske sansen som er viktig for å sikre demokratisk innovasjon, slik de har jobbet med i Skottland de siste ti årene? 

For hvis vi ikke endrer måten vi involverer folk på, risikerer vi at bærekraftsmålene kollapser under vekten av mistillit.

Fiskernes realitet: «David mot Goliat»

Møtet med Scottish Fishermen's Federation (SFF) i Aberdeen ga et urovekkende bilde. SFF, stiftet allerede i 1973 på grunn av olje- og gassutbyggingen, kjemper nå en ny kamp, denne gangen mot havvindutviklingen.

"Vi føler vi snakker til en knekt plate når vi sier nei til utbygging," sa en representant fra SFF.

De har opplevd: 

Tomme løfter om arbeidsplasser: Rask vekst i havvindindustrien har skapt et rykte om tusenvis av lokale jobber. Realiteten i Peterhead er at kun et fåtall lokale er ansatt, mens turbinene lages i Kina.

Ingen fordeler: Fiskerne får ingen reell kompensasjon – ikke gratis strøm til båtene i havnen, ikke fryselagre de har bedt om. SFFs analyse er hard: Den pålagte medvirkningsplikten (public consultation) reduseres til en «avkrysningsboks» uten reell innflytelse.

Den største trusselen: For de store fiskebåtene betyr flytende havvind at store havområder blir utilgjengelige. SFFs budskap er kontant: «Floating offshore wind equals no fishing,» heller ikke for de små fiskebåtene. 

Funnene understreker behovet for at utbyggere og myndigheter vurderer de sosiale effektene for kystsamfunnene med mer helhetlige blikk. 

Nabolag i Dundee: Tillit tar lang tid å bygge

Kontrasten til Skottlands arbeid med lokalsamfunnsutvikling er slående. På CDAS-konferansen og under feltbesøk i Dundee så vi hvordan institusjonell tillit og lokalt eierskap var viktige nøkler i det praktiske arbeidet med sosial bærekraft.

Besøket vårt til Kirkton SCIO, et frivilligdrevet nabolagssenter, viste hvordan kommunen har gitt fra seg kontroll – og fått tillit tilbake.

Lange leieavtaler: Kommunen har gitt frivillige i nabolaget rett til å leie kommunal tomt for 99 år. Dette signaliserer en forpliktende tillit som gir de frivillige trygghet til å investere i bygg og ansette egne Community Engagement Workers.

Samskapings-modellen: Kommunale Community Officers jobber ikke for lokalsamfunnet, men sammen med dem. Dette har skapt et vitalt engasjement der frivilligheten tar stort ansvar i de ulike nabolagene i Dundee. 

Vi trenger med demokratisk innovasjon i Norge!

Professor Oliver Escobar, en ledende skikkelse innen demokratisk innovasjon, slo alarm om et økende deltagelsesgap i demokratiet. Han advarte om at uten endring vil «samfunnene vi jobber med miste sin makt.»

For Byantropologene er dette en klar bestilling:

Flere folkepaneler: Vi må ta i bruk metoder som Folkepanel og Medborgerjury (inspirert av bl.a. Skottlands klimapanel) for å et utvalg borgere inn i de vanskeligste beslutningene – som havvind og arealkonflikter. Dette sikrer legitimitet.

Institusjonalisere eierskap: Vi vil jobbe for å overføre Dundee-modellen til Norge – og sikre at prosjekter som Haugenstua Empower og Sofienbergprosjektet får langsiktige eierskap og forvaltes  for og med folk i nabolagene. 

Den skotske studieturen har inspirert oss til videre handling for mer sosial bærekraft i praksis! 

Se flere bilder fra turen under.